Signaler fra lottoaksjer: Forskningsresultater 2008-2023

Publisert 30.10.2024
Av forsker Fredrik Dahl Bråten og forskningssjef Geir Linløkken.

Aksjer med store og raske kurssvingninger, kan for mange investorer være fristende å kjøpe. Men slike aksjer kan også ha stor fallhøyde og risiko. De aller mest volatile aksjene, ofte kalt lottoaksjer, har historisk gjort det langt svakere enn andre aksjer ifølge Investtechs forskning. Statistisk har det vært gunstig å holde seg unna slike aksjer, eventuelt å shorte de. Det gjelder spesielt for lottoaksjer som har vært teknisk negative, men også om de har vært teknisk positive.

Avkastning for 2008 - 2023

Grafen under viser gjennomsnittlig kursutvikling i etterkant av salgssignaler fra negativ trend på Investtechs mellomlange kursgrafer for aksjer med over 40 prosent månedlige kurssvingninger. Dette er altså lottoaksjer i fallende trend, brudd ned fra fallende trend, eller brudd ned fra horisontal trend. Signalene utløses på dag 0, og vi har sett på utviklingen fram til 66 dager senere. Kun dager da børsen er åpen inngår, slik at 66 dager tilsvarer cirka tre måneder. Den tykke røde kurven viser hvordan aksjer med salgssignaler utviklet seg. Det skraverte området angir standardavviket til beregningene. Den smale sorte kurven viser hvordan referanseindeksen utviklet seg i samme periode som vi målte utviklingen til aksjene med salgssignaler. Det ble identifisert 4443 signaler i tidsperioden. Dette gir et godt statistisk grunnlag.

Figur 1: Norden samlet. Avkastning for aksjer med negativ trendutvikling (salgssignal), med over 40 prosent kurssvingninger i måneden, identifisert på Investtechs mellomlange kursgrafer. Tykk rød kurve er signalaksjene, sort er referanseindeksen. Norden 2008-2023.

Tilsvarende viser grafen under avkastning for kjøpssignaler fra aksjer med positiv trendutvikling, samt over 40 prosent månedlige kurssvingninger. Dette er lottoaksjer i stigende trend, brudd opp fra stigende trend, eller brudd opp fra horisontal trend. Det ble identifisert 4927 signaler i tidsperioden, som gir et godt statistisk grunnlag.

Figur 2: Norden samlet. Avkastning for aksjer med positiv trendutvikling (kjøpssignal), med over 40 prosent kurssvingninger i måneden, identifisert på Investtechs mellomlange kursgrafer. Tykk blå kurve er signalaksjene, tynn blå er referanseindeksen. Norden 2008-2023.

Vi ser at aksjer i fallende trend (salgssignal) har falt den etterfølgende perioden. Nedgangen har vært ganske jevn i hele perioden på tre måneder, og den har vært klart svakere enn referanseindeksen, som har steget i samme periode. Etter 66 dager har salgssignalene i snitt falt 3,30 prosent, mens referanseindeksen i samme periode i snitt har steget 4,20 prosent. Dette gir en gjennomsnittlig mindreavkastning på 7,50 prosentpoeng etter 66 dager. Lottoaksjene med kjøpssignaler gjorde det noe sterkere og steg i snitt 1,85 prosent etter 66 dager. Referanseindeksen steg derimot 4,48 prosent i perioden, noe som resulterte i en mindreavkastning på 2,65 prosentpoeng.

Omregnet til annualiserte tall har aksjene med salgs- og kjøpssignaler i snitt gitt henholdsvis 25,7 og 9,7 prosentpoeng mindreavkastning mot referanseindeksen. Det er basert på 4443 kjøpssignaler og 4927 salgssignaler i Norden i perioden 2008-2023.

Tabellen nedenfor viser annualisert avkastning basert på 66-dagers-tallene for nordiske land, samt et vektet snitt for Norden.

%p står for prosentpoeng, altså differanse i prosentvis avkastning. Annualiserte tall er beregnet ved å gjenta 66-dagers-tallene i ett år, med antakelse om at et gjennomsnittsår har 252 børsdager.

Samme bilde gjenspeiles også i andre kjøps- og salgssignaler, for aksjer med ekstrem volatilitet.

Til ettertanke for analytikere

Blant salgssignalene på årlig basis har vi blant annet at aksjer med brudd ned gjennom støtte statistisk har gitt en mindreavkastning på 22,9 prosentpoeng, aksjer med teknisk score under -50 har gitt en mindreavkastning på 24,8 prosentpoeng, og aksjer med RSI21 under 40 har gitt en mindreavkastning på 22,9 prosentpoeng.
For kjøpssignaler ga aksjer med brudd på motstand en annualisert mindreavkastning på 13,3 prosentpoeng, RSI21 over 60 gav en mindreavkastning på 12,7 prosentpoeng, og teknisk score over 50 gav en mindreavkastning på 14,4 prosentpoeng.

Oppsummering

I perioden 2008-2023 har aksjer med ekstrem volatilitet prestert dårlig både etter kjøpssignaler og spesielt etter salgssignaler. I løpet av den 16 år lange perioden fant vi en mindreavkastning på 25,7 prosentpoeng etter salgssignalene og 9,7 prosentpoeng etter kjøpssignalene, på årlig basis. Risikoen i selskaper med over 40 prosent månedlige kurssvingninger er ekstrem. Da avkastningen statistisk har vært svak, uansett tekniske signaler, anses det som god basis i teknisk og kvantitativt funderte investeringsstratergier å holde seg helt unna slike aksjer.

Slik bruker du dette

Det er veldig enkelt å holde seg unna aksjer med ekstrem volatilitet. Disse er merket med varseltrekant og teksten "Ekstrem volatilitet" på Investtechs sider. Se også tall-informasjon om aksjens volatilitet lengre nede på aksjens analysesider. Svinger aksjen svært mye på månedlig basis, 40 prosent eller mer, klassifiseres aksjen som en lottoaksje. Også artikkelen vår fra 2021 om de 20 og 10 prosent mest volatile aksjene, viste at svært volatile aksjer statistisk viste svakere avkastning over tid enn mindre volatile aksjer. Lottoaksjene er en undergruppe av de 10 prosent mest volatile aksjene.

For oversikt over aksjer med ekstrem volatilitet, se Investtechs aksjeutvelgelsesmotor.

Tillegg: Datagrunnlag og metode

Datagrunnlag
Alle børsnoterte aksjer i Norge, Sverige, Danmark og Finland med omsetning høyere enn 1,0 millioner NOK per dag eller tilsvarende SEK, DKK eller EUR. For Norden som helhet har vi brukt de fire største nordiske landene, dvs. Sverige, Danmark, Norge og Finland, som datagrunnlag.
Alle signaler identifisert i perioden 1.1.2008-31.12.2023 er med, inkludert fra aksjer som senere er avnotert fra børsen etter for eksempel oppkjøp eller konkurs. Avkastning regnes fra dagen etter signaldato og 66 dager fram i tid, fram til cirka 31.3.2024 for de sist identifiserte signalene.

Justering for utbytte og andre corporate actions
Alle børskurser er justert for utbytte, splitter og andre kapitalendringer, slik at kursutviklingen i størst mulig grad gjenspeiler den reelle kursutviklingen for investorer.

Hvordan signaler blir identifisert
Investtechs algoritmer genererer analyser for alle børsnoterte aksjer hver dag etter børsens stengetid. Algoritmene identifiserer automatisk trender, støtte og motstand, kursformasjoner, volummønstre og en rekke andre tekniske signaler og indikatorer. Signalene blir identifisert helt automatisk ut fra disse.

Samplingfrekvens
Indikatorer, slik som stigende trend og høy RSI, kan oppstå mange dager på rad. For at et nytt signal skal bli identifisert, må det ha gått minst 14 børsdager siden det forrige signalet i samme retning.
En samplingfrekvens som er kortere enn måleperioden for avkastning, gir overlappende sampler. I tillegg til at forskjellige aksjer samvarierer med hverandre, gjør det at man bør være varsom med robusthetsbetraktninger basert på standardavvik. Vi har likevel tegnet inn standardavvik i grafene, og gjort en subjektiv bedømming av signifikansen i resultatene i våre konklusjoner.

Referanser til denne artikkelen

• Investtech-forskning: Såkalte lottoaksjer har statistisk gitt dårlig avkastning - vær varsom med lottoaksjene.
• Signaler fra lottoaksjer: Forskningsresultater 2008-2020
• Signaler fra lottoaksjer: Forskningsresultater 2021-2023

Den mest almindelige fejl småsparere begår; at sælge vinderaktier for tidligt

Publiceret d. 19. maj 2020

Når Investtech afholder analysekurser - eller er i dialog med småsparere på anden vis - hører vi ofte investorer sige, at småsparere ynder at sælge aktier, når disse er steget fem eller ti procent. Mange tænker, at aktien allerede er steget meget, og vil gerne sikre en gevinst. Og så hellere gå ind i aktier, der er faldet, da de tænker, at upsiden er større.

Fra forrige artikel, som du kan læse her, så vi, at det, at købe taberaktier, ifølge Investtech-forskning statistisk set har vist sig at være en dårlig strategi.

Nu vil vi se, at det ligeledes kan være en fejl at sælge vinderaktier tidligt. Og vi vil samtidig påstå, at det er den allermest almindelige fejl, småsparere begår. Investtech-forskning kan fremlægge overbevisende tal for, at aktier, der allerede er steget, og viser visse typer købssignaler, fortsat vil stige. Og ikke blot fortsætter de med at stige; de stiger mere end andre aktier.

Historisk set har det godt kunne betale sig at holde fast i vinderaktierne i langt tid. Den positive udvikling for selskaberne og optimistiske stemning hos investorerne varer ofte meget længere, end mange tror, og kurserne fortsætter med at stige over langt tid.

Vi skal herunder se på fem typer aktier, som man, ifølge Investtech-forskning, bør købe.

Stigende trend

En stigende trend indikerer, at bedriften befinder sig i en positiv udvikling, og at købsinteressen blandt investorer er stigende. Da vil aktiekursen fortsætte med at stige. Statistik* på 45.958 tilfælde, hvor aktier på de nordiske aktiemarkeder lå i stigende trendkanaler på mellemlangt sigt, viser, at disse i gennemsnit steg med 7,5 procentpoint mere end referenceindeksene på årlig basis.

Ørsted ligger i en stigende trendkanal på mellemlangt sigt. Et videre opsving indikeres.

Overkøbt på RSI, stærkt positivt momentum

Aktier, der er steget meget på kort tid, anses for at være ‘overkøbte’. Forholdet måles ved at se på aktiens Relative Strength Index, RSI, og regnes af klassisk teknisk analyselitteratur for at være et salgssignal. Investtechs forskning viser imidlertid, at høj RSI indikerer, at aktien har stærkt positivt momentum, og at købsinteressen fortsat vil stige. Dermed vil det være en fejl at sælge disse aktier. Investtech-forskning* baseret på 36043 tilfælde, hvor RSI oversteg 70, viste en gennemsnitlig årlig stigningstakt i den efterfølgende periode på 9,0 procentpoint mere end andre aktier.

Bavarian Nordic har en RSI over 70 og viser derved et stærkt positivt momentum og bør derfor ifølge Investtech-forskning købes.

Købssignal fra rektangelformation

Købssignal fra rektangelformationer opstår, når investorer presser kursen op gennem tidligere toppunkter for at komme ind i aktien. Investtech-forskning* baseret på 4314 signaler viser, at kursen i den efterfølgende periode steg 9,8 procentpoint mere end andre aktier årligt.

Brdr.Hartmann har afgivet købssignal fra en rektangelformation og indikerer derved en videre stærk udvikling.

Brud på sidste modstand

Brud over det sidste modstandsniveau i et kursdiagram forekommer, når mange investorer køber, selvom aktien aldrig – eller ikke i meget langt tid – er blevet handlet til højere kurser. Samtidig er der få, der vil sælge, og kursen bryder derfor op. Aktier, der udløste et sådant brud, og samtidig lå langt over det sidste modstandsniveau i grafen, steg ifølge Investtech-forskning* 12,0 procentpoint mere end andre aktier på årlig basis.

ChemoMetec har brudt modstanden ved 9,00 kr. Det udløste et købssignal, kursen ligger langt over dette niveau, og Investtech anbefaler at købe aktien.

Insiderkøb

Når en person i selskabets bestyrelse eller ledelse køber aktier, er det et signal om, at vedkommende tror, aktiekursen vil stige. Det kan være, at insideren mener, markedet har straffet aktien for meget efter negativ omtale eller at positiv omtale ikke er værdsat nok. Det kan også være mere generelt, at fremtidsudsigterne for selskabet ser gode ud, og at insidere opfatter risikoen ved et køb for at være lav. Aktier med køb fra insidere er statistisk set* steget 7,1 procentpoint mere end referenceindeksene på årligt basis.

Pandora faldt drastisk, da frygten for Corona var på sit højeste i februar og marts. CEO og CFO købte på samme tid, og i sidste uge købte et bestyrelsesmedlem også aktier. Pandora er positiv på insiderhandler.

*Alle forskningsresultaterne gælder for de nordiske aktier tilsammen; Norge fra 1996, Sverige fra 2003, Danmark fra 2005 og Finland fra 2007. For alle landene gælder, at vi så på data frem til 31.12.2018. De årlige afkastningstal er beregnet med udgangspunkt i kursudviklingen de første tre måneder efter signalerne.

Forskningsresultater

Investtech-forskning: Stigende trend

+7.5%p

Aktier med sådanne købssignaler har i gennemsnit klaret sig bedre end markedet de kommende måneder. Årligt merafkast har været 7.5 procentpoint (%p). Dette er signifikant bedre end referenceindekset.

Disse forskningsresultater er baseret på 45958 signaler fra nordiske aktier i perioden 1996-2018.

Læs mere

• Forskningsartikel: Aktier, som ligger i stigende trend, har givet merafkast i Norden
• Forskningsrapport: Aktier, som ligger i stigende trend, har givet merafkast i Norden
• Forskningsartikel: Trendsignaler endnu bedre end teorien foreslår
• Forskningsartikel: Aktier i stigende trend har givet et godt merafkast
• Forskningsartikel: Trendsignaler endnu bedre end teorien foreslår
• Forskningsraport: Stigende trender i aktiekurser - Afkastning som følge af, hvor højt i kanalen kursen ligger

Investtech-forskning: Højt positivt momentum og overkøbt

+9.0%p

Aktier med sådanne købssignaler har i gennemsnit klaret sig bedre end markedet de kommende måneder. Årligt merafkast har været 9.0 procentpoint (%p). Dette er signifikant bedre end referenceindekset.

Disse forskningsresultater er baseret på 36043 signaler fra nordiske aktier i perioden 1996-2018.

Læs mere

• Forskningsartikel: RSI er en god momentumindikator
• Forskningsrapport: RSI - Relative Strength Index – signalstatistik på de nordiske markeder fra 1996 til 2018

Investtech-forskning: Købssignal fra rektangelformation

+9.8%p

Aktier med sådanne købssignaler har i gennemsnit klaret sig bedre end markedet de kommende måneder. Årligt merafkast har været 9.8 procentpoint (%p). Dette er signifikant bedre end referenceindekset.

Disse forskningsresultater er baseret på 4314 signaler fra nordiske aktier i perioden 1996-2018.

Læs mere

• Forskningsrapport: Avkastning etter signaler fra rektangelformasjoner i aksjekurser - mellomlang sikt, Norden 1996-2018
• Forskningsartikel: Højt merafkast efter købssignaler fra rektangelformationer

Investtech-forskning: Kurs over støtte

+12.0%p

Aktier med sådanne købssignaler har i gennemsnit klaret sig bedre end markedet de kommende måneder. Årligt merafkast har været 12.0 procentpoint (%p). Dette er signifikant bedre end referenceindekset.

Disse forskningsresultater er baseret på 44463 signaler fra nordiske aktier i perioden 1996-2018.

Læs mere

• Forskningsartikel: Støtte og modstand: Købssignal når aktien ligger over støtte og ikke har modstand
• Forskningsrapport: Avkastning for aksjer som ligger over støtte og mangler motstand og for aksjer som ligger under motstand og mangler støtte i kursdiagrammer, Norden 1996-2018

Investtech-forskning: Insiderkøb

+7.1%p

Aktier med sådanne købssignaler har i gennemsnit klaret sig bedre end markedet de kommende måneder. Årligt merafkast har været 7.1 procentpoint (%p). Dette er signifikant bedre end referenceindekset.

Disse forskningsresultater er baseret på 11322 signaler fra nordiske aktier i perioden 1999-2018.

Læs mere

• Forskningsartikel: Insiderkøb som indikator for den videre kursudvikling i aktien
• Forskningsrapport: Innsidehandler - signalstatistikk Oslo Børs og Stockhomsbørsen 1999 til 2018

Den næst mest almindelige fejl begået af småsparere; at købe taberaktier

Publiceret d. 13. maj 2020

Når børsnoterede selskaber oplever problemer, og kurserne raser, oplever mange småsparere stor upside og køber, mens erfarne forvaltere og større investorer ofte sælger ud. At købe taberaktier, så som fx Bang & Olufsen, er en af de mest almindelige fejl, småsparere begår. Se statistikken her og bliv klogere på, hvorfor vi også anbefaler at sælge Bioporto, Per Aarsleff og Zealand Pharma.

Forskning, Investtech har foretaget, viser overbevisende tal for, at aktier, der er faldet og har udløst salgssignaler, fortsætter med at gøre det svagt. Vores portefølje af hold dig væk fra-aktier for Oslo Børs, som vi har opdateret siden 2005, har vist et årligt gennemsnitsfald på 23,2 procent, mens Oslo Børs i samme periode i gennemsnit er steget 7,6 procent.

I marts faldt stort set alle aktierne på Stockholmsbørsen. Nogle aktier ligger fortsat i faldende trender, mens andre er brudt op, og flere ligger i stigende trender. Ifølge vores forskning er det helt afgørende, hvilke aktier man køber nu. Vi ser på fire typer aktier, man, ifølge Investtech-forskning, ikke bør købe.

Faldende trend

En faldende trend indikerer, at bedriften er inde i en negativ udvikling, og at købsinteressen blandt investorer er aftagende. Da vil aktiekursen falde videre. Statistik* på 26.943 tilfælde, hvor aktier på de nordiske aktiemarkeder gik ind i faldende trendkanaler på mellemlangt sigt viser, at disse i gennemsnit udviklede sig 5,1 procentpoint svagere end referenceindeksene på årlig basis.

Bioporto ligger i en faldende trendkanal på mellemlangt sigt. Et videre fald indikeres.

Salgssignal fra rektangelformation

Salgssignal fra rektangelformationer opstår, når investorer presser kursen ned gennem tidligere bundpunkter for at komme ud af aktierne. Investtech-forskning* baseret på 3109 signaler viser, at kursen den efterfølgende periode underpræsterede med 4,9 procentpoint årligt.

Per Aarsleff Holding har afgivet salgssignal fra en stor rektangelformation og indikerer derved en videre svag udvikling.

Brud på sidste støtte

Brud under det sidste støtteniveau i et kursdiagram sker, når mange investorer sælger trods det, at aktien aldrig - eller ikke i meget langt tid - er blevet handlet til lavere kurser. Samtidig er der få købere til at tage imod, og kursen bryder ned. Aktier, som udløste et sådant brud og lå langt under det sidste støtteniveau i grafen, klarede sig ifølge Investtech-forskning* 7,6 procentpoint svagere end andre aktier på årlig basis.

Bang & Olufsen har udviklet sig negativt længe og er nu også brudt ned gennem den sidste støtte i kursdiagrammet ved 21 kr. Investtech anbefaler at sælge aktien.

Insidesalg

Når en person i et selskabs bestyrelse eller ledelse sælger aktier, kan det være et signal om, at vedkommende er bange for, at aktiekursen vil falde. Det kan være, at insideren mener, at aktien er steget for meget i forhold til udvikling og potentiale i selskabet, eller at markedet ikke har taget godt nok imod øget risiko eller negative nyheder. Aktier med salg fra insidere har statistisk set* udviklet sig 3,0 procentpoint svagere end referenceindeksene på årlig basis.

Zealand Pharma er steget med over 50 procent, siden aktien bundede ud i marts. EVP Adam Steensberg har i løbet af opsvingsperioden solgt ud for cirka 13 millioner kroner á tre omgange, og Zealand er negativ på insiderhandler.

*Alle forskningsresultaterne gælder for nordiske aktier indsamlet i Danmark fra 2005, Sverige fra 2003, Norge fra 1996 og Finland fra 2007. For alle landene gælder, at vi så på data frem til 31.12.2018. Årlige afkastningstal er beregnet baseret på kursudvikling de første tre måneder efter signalerne.

Forskningsresultater

Investtech-forskning: Faldende trend

-5.1%p

Aktier med sådanne salgssignaler har i gennemsnit klaret sig dårligere end markedet de kommende måneder. Årligt mindre afkast har været 5.1 procentpoint (%p). Dette er signifikant lavere end referenceindekset.

Disse forskningsresultater er baseret på 26943 signaler fra nordiske aktier i perioden 1996-2018.

Læs mere

• Forskningsartikel: Investtech-forskning: Mindre afkast fra aktier i faldende trend
• Forskningsrapport: Investtech-forskning: Stigende og fallende trender

Investtech-forskning: Salgssignal fra rektangelformation

-4.9%p

Aktier med sådanne salgssignaler har i gennemsnit klaret sig dårligere end markedet de kommende måneder. Årligt mindre afkast har været 4.9 procentpoint (%p). Dette er signifikant lavere end referenceindekset.

Disse forskningsresultater er baseret på 3109 signaler fra nordiske aktier i perioden 1996-2018.

Læs mere

• Forskningsrapport: Investtech-forskning: Avkastning etter signaler fra rektangelformasjoner i aksjekurser - mellomlang sikt, Norden 1996-2018
• Forskningsartikel: Gode salgssignaler fra rektangelformationer

Investtech-forskning: Kurs under modstand

-7.6%p

Aktier med sådanne salgssignaler har i gennemsnit klaret sig dårligere end markedet de kommende måneder. Årligt mindre afkast har været 7.6 procentpoint (%p). Dette er signifikant lavere end referenceindekset.

Disse forskningsresultater er baseret på 19586 signaler fra nordiske aktier i perioden 1996-2018.

Læs mere

• Forskningsartikel:Gode salgssignaler fra aktier, der ligger under modstand og mangler støtte
• Forskningsrapport: Investtech-forskning: Avkastning for aksjer som ligger over støtte og mangler motstand og for aksjer som ligger under motstand og mangler støtte i kursdiagrammer, Norden 1996-2018

Investtech-forskning: Insidersalg

-3.0%p

Aktier med sådanne salgssignaler har i gennemsnit klaret sig dårligere end markedet de kommende måneder. Årligt afkast har været 3.0 procentpoint (%p) lavere end referenceindekset.

Disse forskningsresultater er baseret på 6944 signaler fra nordiske aktier i perioden 1999-2018.

Læs mere

• Forskningsartikel: Insidersalg som indikator for den videre kursudvikling i aktien
• Forskningsrapport: Innsidehandler - signalstatistikk Oslo Børs og Stockhomsbørsen 1999 til 2018

De viktigste kjøps- og salgssignalene - hvor godt slår de til?

Publisert 26.09.2023

Basert på nesten 200.000 signaler i aksjer på de nordiske børsene i perioden 2008-2020 har vi studert i hvilken grad sentrale signaler i teknisk analyse har slått til. Denne artikkelen gir en oversikt over de viktigste forskningsresultatene våre. Hovedkonklusjonen er at aksjer i stor grad har steget etter kjøpssignaler og falt etter salgssignaler, slik teorien sier.

Investtechs systemer bygger på forskning tilbake til 1994. Flere av våre prosjekter er støttet av Norges forskningsråd. Forskningen bygger blant annet på prinsipper innen matematisk mønstergjenkjenning, statistisk optimering og adferdsbasert finans. Vi bruker algoritmer til å identifisere kjøps- og salgssignaler helt automatisk. Det er fire hovedgrupper av signaler innen teknisk analyse. I tillegg ser vi på avkastning i etterkant av innsidehandelsignaler.

1. Aksjer i stigende trend (kjøp) og aksjer i fallende trend (selg)
Trender er en av de aller viktigste indikatorene i teknisk analyse. Ifølge teknisk analyse-teori skal aksjer som ligger i stigende trender, fortsette å stige og aksjer som ligger i fallende trender, fortsette å falle. Forskning Investtech har gjort, viser at dette stemmer.

2. Kurs langt over siste motstand (kjøp) og langt under siste støtte (selg)
Støtte og motstand kan brukes til å finne gode kjøps- og salgsnivåer. Når kursen bryter gjennom et motstandsnivå, utløses et kjøpssignal. Når den bryter gjennom et støttenivå, utløses et salgssignal. Kursen kan da gå flere prosent på kort tid.

3. RSI over 70 (kjøpssignal) versus RSI under 30 (salgssignal)
Momentum har vist seg å være en sterk indikator for den kommende kursutviklingen.

4. Rektangelformasjoner
En rektangelformasjon markerer en konsolidering i markedet. Jo lengre formasjonen utvikler seg, jo høyere trykk bygges det opp blant investorene. Når formasjonen brytes, kan det gjerne følges av en kraftig kursbevegelse i samme retning.

5. Innsidekjøp (kjøpssignal) og innsidesalg (salgssignal)
Analyse av innsidehandler er Investtechs alternativ til fundamental analyse. Når en person i selskapets styre eller ledelse kjøper aksjer, er det et signal om at vedkommende mener aksjen er billig. Innsidesalg blir regnet som signal om at aksjen er dyr eller at risikoen er høy.

Under følger forskningsresultater for hver av de fem signaltypene, men først en liten forklaring til hvordan resultatene skal forstås.

Slik tolker du tabellene og grafene

Når systemene fanger opp et nytt teknisk signal, setter vi dag nummer 0 til å være dagen signalet ble utløst. Det er helt til venstre i grafene under. Vi har så fulgt hvordan disse aksjene har utviklet seg de etterfølgende 66 børsdagene, tilsvarende tre måneder.

Grafen viser relative tall i forhold til referanseindeksen. Hvis en aksje på Oslo Børs for eksempel steg 5,0 prosent på tre måneder, mens referanseindeksen steg 3,5 prosent, er den relative avkastningen +1,5 prosentpoeng.

Den blå kurven er for kjøpssignalene. Hvis den stiger, betyr det at aksjene med kjøpssignal steg mer enn børsen i samme periode.
Den røde kurven er for salgssignalene. Hvis den falt, betyr det at aksjen med salgssignal gjorde det svakere enn børsen i samme periode.

De skraverte områdene er et estimat for usikkerhet. Jo smalere de er, jo mindre usikkerhet i grafen.

Når den blå kurven stiger og den røde faller, samtidig med at de skraverte områdene er smale, har vi sterke signaler. Da har det vært gunstig å kjøpe aksjene med kjøpssignaler og selge de med salgssignaler.

For stigende trend, viser grafen en relativ oppgang på 1,5 prosentpoeng, se blå kurve under. Det er altså for 66 dager, tilsvarende en fjerdedel av et år. Gjentatt fire ganger over et år, og med renters-rente-effekt, gir det en meravkastning på 6,5 prosentpoeng annualisert, se tabellen.
Men det er altså relativt til referanseindeksen, som steg 9,7 prosent årlig, slik at årlig avkastning for aksjer i stigende trend har vært 16,3 prosent per år i gjennomsnitt.

Så kan man leke seg litt og for eksempel gjenta det i ti år. Det gir en avkastning på 352 prosent for aksjer med stigende trend, 152 prosent for referanseindeksene og 40 prosent for aksjer med fallende trender.

1. Aksjer i stigende trend (kjøp) og aksjer i fallende trend (selg)

Samlet: 35097 kjøpssignaler, 23289 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Figur: Norden samlet, mellomlang sikt, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

• Flere detaljer finnes i forskningsrapporten her (krever Professional-abonnement).
• Se også forskningsartikkelen her for resultatene for perioden 2020-2022.

2. Kurs langt over siste motstand (kjøp) og langt under siste støtte (selg)

Samlet: 32531 kjøpssignaler, 17487 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Figur: Norden samlet, mellomlang sikt, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

• Flere detaljer finnes i forskningsrapporten her (krever Professional-abonnement).

3. RSI over 70 (kjøpssignal) versus RSI under 30 (salgssignal)

Samlet: 35864 kjøpssignaler, 24920 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Figur: Norden samlet, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

• Flere detaljer finnes i forskningsrapporten her (krever Professional-abonnement).

4. Rektangelformasjoner

Samlet: 3368 kjøpssignaler, 2677 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Figur: Mellomlang sikt. Norden samlet, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

• Flere detaljer finnes i forskningsrapporten her (krever Professional-abonnement).

5. Innsidekjøp (kjøpssignal) og innsidesalg (salgssignal)

Samlet: 9837 kjøpssignaler, 5158 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Figur: Norden samlet, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

• Flere detaljer finnes i forskningsrapporten her (krever Professional-abonnement).

  
  
  
  
  
  

Investtech-forskning: Prissjokk i nordiske aksjer kan brukes som kjøps- og salgssignaler

Av forskningssjef Geir Linløkken og forskningsassistent Fredrik Dahl Bråten, Investtech, 30. september 2022.

Abstract: Prissjokk defineres som når en aksje stiger eller faller unormalt mye. Internasjonal forskning på prissjokk indikerer at slike aksjer statistisk etterfølges av negativ avkastning, uansett om prissjokkene er opp eller ned. Vi har undersøkt effekten i de nordiske markedene. Basert på tidligere Investtech-forskning antok vi at den negative avkastning ikke primært kan forklares med prissjokkene, men i stedet med aksjenes høye volatilitet. Ved å utelate de aller mest volatile aksjene fra datasettet, fant vi at aksjer med positive prissjokk i gjennomsnitt fortsatte å stige, mens aksjer med negative prissjokk fortsatte å falle. For normalvolatile aksjer med positive prissjokk, går resultatene altså motsatt vei av hva internasjonal forskning indikerte.

Absolutte prissjokk

Internasjonal forskning har i stor grad sett på absolutte prissjokk, altså prosentvis endring i sluttkurs fra en dag til den neste. Spesielt fant man mindreavkastning påfølgende måned på henholdsvis 6 og 13 prosentpoeng etter store positive og negative prissjokk.

Våre data fra de nordiske børsene i perioden 2008 til 2020 viste at både positive og negative absolutte prissjokk statistisk ble etterfulgt av antatt signifikant mindreavkastning mot referanseindeksene. De sterkeste effektene så vi for de største prissjokkene, tilsvarende kursoppgang på minst 27 prosent eller kursfall på minst 19 prosent fra en dag til den neste. Så store sjokk opptrådde cirka en gang hvert andre eller tredje år per aksje. Mindreavkastning etterfølgende måned var da 6,3 og 1,8 prosentpoeng for henholdsvis positive og negative prissjokk.

De største absolutte prissjokkene kommer gjerne fra aksjer med høy volatilitet. Disse er derfor overrepresentert blant kjøps- og salgssignalene fra absolutte prissjokk. Med basis i vår tidligere forskning på meravkastning etter kjøps- og salgssignaler fra aksjer med høy volatilitet, var det derfor naturlig å undersøke om mindreavkastningen etter selv positive absolutte prissjokk er koblet til en eventuell høy volatilitet i aksjen, fremfor selve prissjokket.

Volatilitetsnormaliserte prissjokk

Enkelte høyrisikoaksjer kan svinge 5-10 prosent på ganske normale dager, mens lavrisikoaksjer knapt svinger en prosent. Dermed tenker vi at prosentvis kursendring alene ikke er nok å bruke som kvalifikator for prissjokk. Vi beregnet volatilitetsnormaliserte prissjokk som prosentendring i sluttkursen, justert for aksjens volatilitet de foregående 22 dager. Målevariabel blir dermed prisendring delt på volatilitet. De 1,5 % største prissjokkene betegnes som kjøps- og salgssignaler. Dette tilsvarer en endring på omtrent fem volatilitetsnormaliserte prisendringers standardavvik, slik at signal ble gitt når aksjen på én enkelt dag endret seg mer enn fem ganger daglig standardavvik.

Vi valgte videre å utelate aksjer med høy volatilitet fra datasettet, for å utelukke mindreavkastningseffekten fra aksjer med høy volatilitet i størst mulig grad. Spesifikt er aksjer med månedsvolatilitet på 30 prosent eller mer utelatt fra datasettet.

Resultater for kjøpssignaler fra volatilitetsnormaliserte prissjokk

Figur 1: Norden samlet. Avkastning i etterkant av kjøpssignal fra volatilitetsnormalisert prissjokk. Tykk blå kurve er signalaksjene, tynn sort er referanseindeksen. Norden 2008-2020. Gjennomsnitt av ca 6389 signaler med volatilitetsnormalisert score over 40.

%p står for prosentpoeng, altså differanse i prosentvis avkastning. Annualiserte tall er beregnet ved å gjenta 66-dagers-tallene i ett år, med antakelse om at et gjennomsnittsår har 252 børsdager.

Vi ser at aksjer med positive volatilitetsnormaliserte prissjokk i gjennomsnitt fortsatte bra opp den etterfølgende tiden. Etter tre måneder hadde aksjene med kjøpssignal i gjennomsnitt steget 3,9 prosent, tilsvarende en meravkastning på 1,7 prosentpoeng mot referanseindeksen. Måleverdiene indikerer høy statistisk signifikans.

Alle de fire nordiske markedene viste god oppgang og meravkastning for signalaksjene. Det er forskjeller i de konkrete avkastningstallene, men resultatene anses samlet konsistente. Statistisk anses kjøpssignaler fra volatilitetsnormaliserte prissjokk å gi gode signaler som kan danne basis for investeringsbeslutninger i enkeltaksjer.

Resultater for salgssignaler fra volatilitetsnormaliserte prissjokk

Figur 2: Norden samlet. Avkastning i etterkant av salgssignal fra volatilitetsnormalisert prissjokk. Tykk rød kurve er signalaksjene, tynn sort er referanseindeksen. Norden 2008-2020. Gjennomsnitt av ca 6891 signaler med volatilitetsnormalisert score over 40.

For Norden samlet ser vi at aksjer med salgssignal i gjennomsnitt har steget i tiden etter signalene. Oppgangen har imidlertid vært mye mindre enn det referanseindeksen har steget i samme periode, og mindreavkastningen har økt ganske jevnt over de tre månedene vi så på.

Etter tre måneder hadde aksjene med salgssignal i gjennomsnitt steget 0,9 prosent, tilsvarende en mindreavkastning på 2,3 prosentpoeng mot referanseindeksen. Annualisert mindreavkastning var 8,6 prosentpoeng. Måleverdiene indikerer høy statistisk signifikans.

Salgssignaler ved negative volatilitetsnormaliserte prissjokk anses å kunne være god input til en teknisk basert handelsstrategi, for identifikasjon av aksjer man bør selge og holde seg unna.

Oppsummering og konklusjon

Aksjer som på enkeltdager beveger seg unaturlig mye, sies å utløse prissjokk. I etterkant av absolutte prissjokk, fant både vi og tidligere forskning at aksjer med både positive og negative prissjokk underpresterte i forhold til referanseindeksen.

Da vi normaliserte prissjokkene for aksjens volatilitet, og samtidig utelot de sterkt volatile aksjene, fant vi at aksjer med positive prissjokk ble fulgt av en antatt statistisk signifikant meravkastning. Aksjer med negative prissjokk ble fulgt av en antatt statistisk signifikant mindreavkastning.

Resultatene indikerer at aksjer med volatilitetsnormaliserte prissjokk, større enn rundt fem ganger daglige normalendringer, statistisk vil gi meravkastning i retning av sjokket fremover.

Robusthetsmål indikerer at det statistisk vil være gunstig å selge aksjer med negative prissjokk, og samtidig gunstig å kjøpe aksjer med positive prissjokk, i tillegg til alltid å holde seg unna de mest volatile aksjene.

Flere detaljer finner du i forskningsrapporten her (krever Professional-abonnement).

Referanser

• Fredrik Dahl Bråten, Geir Linløkken. 2022. “Investtech-forskning: Prissjokk - signalstatistikk nordiske markeder 2008-2020.” Investtech.
• Lalwani, Vaibhav, Udayan Sharma, and Madhumita Chakraborty. 2019. “Investor reaction to extreme price shocks in stock markets: A cross country examination.” IIMB Management Review 31 (3): 258-267.
• Lu, Hai, Kevin Q. Wang, and Xiaolu Wang. “Price Shocks, News Disclosures, and Asymmetric Drifts.” The Accounting Review 89, no. 5 (2014): 1805–34.
• Linløkken, Geir. 2021. “Investtech-forskning: Sterkest signaler i lavlikvide aksjer.” Investtech, (August).

Investtech-forskning: Sterkest signaler i lavlikvide aksjer

Forskningsrapport fra Investtech, 15.august 2021.
Av forskningssjef Geir Linløkken, Investtech,

Grunnlag og målsetting

Fra tidligere forskning har Investtech indikasjoner på at tekniske signaler slår bedre til i småselskaper enn i storselskaper. Vi har nå gjort en oppsummering basert på det store datagrunnlaget og forskningsarbeidet vi gjorde vinteren og våren 2021. Samlet så vi på data fra alle børsnoterte selskaper i Norge, Sverige, Danmark og Finland for årene 2008-2020. Vi studerte signaltypene Trender, Støtte og motstand, Kursformasjoner, Volumbalanse, Momentum og Innsidehandler.

Se litteraturlisten for forskningsrapporter på de forskjellige enkeltsignalene.

Vi valgte å se på de antatt viktigste og største undertyper av signaler fra hver av de ovenstående kategoriene, henholdsvis Inne i stigende/fallende trend, Brudd opp gjennom motstand/ned gjennom støtte, Rektangler og hode-og-skuldre-type-formasjoner, Høy/lav volumbalanse, Høyt/lavt RSI-momentum, og Innsidekjøp/salg.

Samlet utgjorde dette 254548 signaler, fordelt på 150380 kjøpssignaler og 104168 salgssignaler. Vi definerte småselskaper og storselskaper til å være aksjer med gjennomsnittlig daglig omsetning på henholdsvis mellom 0,5 og 5 millioner kroner, og over 5 millioner kroner.

Signalene var med det fordelt omtrent likt mellom storselskaper og småselskaper, med samlet 128089 signaler fra småselskaper og 126459 signaler fra storselskaper.

Vi ønsker å se om det var systematiske forskjeller mellom gruppene.

Eksempel kjøpssignal: Inne i stigende trendkanal

Grafene under viser gjennomsnittlig kursutvikling i etterkant av kjøpssignal ved at aksjen lå inne i en stigende trendkanal. Signalene utløses på dag 0, og vi har sett på utviklingen fram til dag 66. Kun dager da børsen er åpen inngår, slik at 66 dager tilsvarer cirka tre måneder. Den tykke blå kurven viser hvordan aksjer med kjøpssignaler utviklet seg. Det skraverte området angir standardavviket til beregningene. Den smale blå kurven viser hvordan referanseindeksen utviklet seg i samme periode som vi målte utviklingen til aksjene med kjøpssignaler.

Det vises to grafer, henholdsvis for de lavlikvide og høylikvide selskapene, benevnt henholdsvis Småselskaper og Storselskaper. Grafene gjelder de nordiske markedene samlet. Klikk på figurene for å se større versjoner.

Figur 1a: Småselskaper.

Figur 1b: Storselskaper.

Eksempel salgssignal: Inne i fallende trendkanal

Figur 2a: Småselskaper.

Figur 2b: Storselskaper.

Resultater og anbefaling

Eksemplene over viser resultater for stigende og fallende trender, som tilsammen utgjør rundt en fjerdedel av det samlede datasettet. Vi ser at både kjøpssignaler og salgssignaler har slått bedre til for småselskaper enn for storselskaper, og at resultatene er ganske konsistente over de fire markedene.

Det samme gjelder i store trekk for de andre signaltypene. Annualiserte tall for alle signalene vi så på viser samlet at småselskaper med kjøpssignaler ble etterfulgt av en annualisert meravkastning på 6,6 prosentpoeng, mens storselskaper med kjøpssignaler ble etterfulgt av 2,9 prosentpoeng meravkastning.

Flere forhold kan forklare en slik effekt:

*For det første er småselskaper mindre analysert enn storselskaper og får mindre oppmerksomhet i pressen. Det kan dermed ta lengre tid før selskapsspesifikke forhold eller bransjeforhold blir kjent hos investorene, og informasjonen kan bli kjent til forskjellig tid. Når noen begynner å handle på informasjonen, vil det ofte utløse tekniske signaler, og når andre senere kommer etter, vil aksjene fortsette i samme retning.

*Det andre forholdet er at småselskaper er lite likvide på børsen. I vår gruppe har vi inkludert aksjer med mellom en halv og fem millioner kroner i daglig gjennomsnittomsetning. Om en stor investor eller et stort aksjefond ønsker å kjøpe seg opp i et lite selskap, vil det ofte kreve mange dager å gjennomføre handelen. Også da kan et tidlig teknisk signal være starten på et videre kjøps- eller salgsinteresse i samme retning. Skal en stor investor inn med for eksempel 10 millioner i en aksje som daglig handles for 2 millioner i snitt, kan de lett trenge flere uker på transaksjonen.

*En siste forklaring, kan være at nyheter og endrede markedsforhold ofte vil ha en større relativ effekt i småselskaper enn i storselskaper. Det kan føre til større kursbevegelser for småselskaper.

Uansett forklaring synes forskjellene å være statistisk signifikante: Signalene har virket bedre for småselskaper enn for storselskaper. Ved konsistent å fokusere på småselskaper, og signaler i dem, indikerer resultatene at man bør ha gode muligheter for å få bedre avkastning enn børsen som helhet, men også enn for storselskaper med tilsvarende kjøpssignaler.

Merk at signalene for storselskaper overveiende også viser meravkastning mot børsen, og salgssignaler viser mindreavkastning. Også her vil systematisk bruk av teknisk analyse kunne gi gode resultater, og meravkastning mot børs.

I statistikken har vi brukt data fra 2008-2020 og likviditetsgrense på fem millioner kroner. Likviditeten på børs har økt i perioden, og det kan være at mange av aksjene som tidligere var i gruppen småselskaper nå kommer innunder storselskaper. Vi tenker uansett at dette ikke er noen fast grense, men at det i stedet er en glidende overgang mellom små og store. Vi satt grensen for å undersøke om det er forskjeller mellom store og små selskaper. Enkle tester indikerer at det er statistisk gode resultater for også de mellomstore selskapene, og at det først og fremt er de aller største selskapene, type OBX- og OMX-, C20-selskapene, som trekker ned resultatene for storselskapene.

Litteratur

• Geir Linløkken et co. Investtech-forskning: Volumbalanse - signalstatistikk nordiske markeder 2019 og 2020., Investtech 2021.
• Geir Linløkken et co. Investtech-forskning: Innsidehandel - signalstatistikk Skandinavia 2008 til 2020., Investtech 2021.
• Geir Linløkken. Investtech-forskning: Formasjonsbibelen 2019: Avkastning etter signaler fra kursformasjoner i aksjekurser, Norden 1996-2018., Investtech 2020.
• Geir Linløkken, Asbjørn Taugbøl, Fredrik Tyvand. Investtech-forskning: Støtte og motstand - signalstatistikk Norden 2019 og 2020, Investtech 2021.
• Geir Linløkken, Asbjørn Taugbøl, Fredrik Tyvand. Investtech-forskning: Innsidehandler - signalstatistikk Norge, Sverige og Danmark 2019 og 2020, Investtech 2021.
• Geir Linløkken. Volumbalanse - signalstatistikk nordiske markeder 1996 til 2018, Investtech 2020.
• Geir Linløkken, Asbjørn Taugbøl, Fredrik Tyvand. Investtech-forskning: Avkastning etter test av og brudd på støtte og motstand i aksjekurser, Norden 1996-2018, Investtech 2019.
• Asbjørn Taugbøl. Aksjer i stigende trend har gitt meravkastning i Norden, Investtech 2019.
• Asbjørn Taugbøl. Trendsignaler enda bedre enn teorien tilsier, Investtech 2019.
• Geir Linløkken. Innsidekjøp som indikator for videre kursutvikling i aksjen, Investtech 2019.
• Geir Linløkken. RSI er en god momentumindikator, Investtech 2019.
• Geir Linløkken. Avkastning etter signaler fra rektangelformasjoner i aksjekurser - mellomlang sikt, Norden 1996-2018, Investtech 2019.
• Geir Linløkken og Steffen Frölich. Teknisk AksjeAnalyse - for lavere risiko og økt avkastning. Investtech.com, 2001.
• John J. Murphy. Technical Analysis of the Financial Markets. New York Institute of Finance, 1999.

Keywords: Buy signal,Helsingfors,Kjøpssignal,København,Momentum,Oslo,Salgssignal,Sell signal,statistics,statistikk,Stockholm.

Investtech-forskning: Investtech-indeksene - resultater 2023-2024

Publisert 11.04.2024.

Forfattere: Analytiker Fredrik Dahl Bråten og forskningssjef Geir Linløkken, Investtech.

Abstract:
Investtech lanserte Investtech-indeksene i april i 2022. Her følger vi opp fjorårets forskningsartikkel for indeksene med ferske tall for perioden 2023-2024. Vi ser på hvordan blant annet trendstatus, innsidehandler og likviditet har gitt uttelling på avkastning det siste året. Hovedkonklusjonen er som i fjor, at stigende trend, positiv teknisk score og innsidekjøp har vært forbundet med meravkastning den etterfølgende perioden. Høyvolatile aksjer har, som tidligere, underprestert sterkt mot mindre volatile aksjer. Lavlikvide aksjer ga også i fjor betydelig mindreavkastning mot mer likvide aksjer.

Investtech-indekser

Investtech har siden april 2022 oppdatert en rekke likeveide indekser for aksjer med forskjellige tekniske og kvantitative egenskaper. Tanken er at indeksene på en god måte viser hvilken avkastning man ville fått om man helt mekanisk fulgte kvantitative strategier ved aksjehandel. Indeksene kan også vise hvilke faktorer som er drivere i markedet på kort sikt, og hva som nå har gitt god "pay off".

Indeksenes medlemmer oppdateres fullstendig automatisk med bestemte intervaller. Avkastning beregnes automatisk hver børsdag.

Til forskjell fra mange markedsindekser, er Investtech-indeksene likeveide. Det betyr at alle aksjene i utgangspunktet har samme vekt, enten det er et veldig stort eller ganske lite selskap. Indeksene kan være gode referanseindekser for investorer som følger analysene fra Investtech, og som sprer pengene på ganske like store poster i porteføljene sine.

Les mer om Investtech-indeksene her!

Den 25. mai 2023 publiserte Investtech resultater for alle Investtech-indeksene på Norden-nivå med fokus på perioden 2022-2023, samt 2013-2023. Her følger vi opp med indeksenes resultater for 2023-2024 og tiårsperioden 2014-2024. Grafer og tabeller er oppdatert per 5. april 2024.

Investtech-indekser for de nordiske markedene

Merk at grafen for siste år er eksakt siste kalenderår, mens tabellverdien for siste år gjelder for siste 252 dager, som ikke helt tilsvarer et kalenderår. Dermed kan det være en liten forskjell mellom grafen og tabellen.

Den likeveide nordiske samleindeksen vil fungere som referanseindeks for alle de andre indeksene. Den består per 5. april 2024 av de 835 nordiske aksjene med daglig gjennomsnittsomsetning over en halv million kroner. Indeksmedlemmer oppdateres kvartalsvis. Hver aksje gis lik vekt initialt, og avkastning beregnes daglig.

For året som har gått, ser vi at Danmark, som i fjor, utviklet seg best, med en oppgang på 11,6 prosent. Like etter fulgte Norge med en oppgang på 8,5 prosent. Sverige og Finland gjorde det svakere og var ned henholdsvis 1,1 og 2,6 prosent. Norden samlet var i år opp 5,1 prosent, noe som er markant bedre enn fjorårets nedgang på 4,6 prosent.

Investtech-indekser for trend

Medlemmene i trendindeksene oppdateres månedlig. Indeksens utvikling én måned, bestemmes av hvordan aksjer med de forskjellige trendstatusene ved utløpet av forrige måned utvikler seg.

Det siste året har aksjer i stigende trender steget 12,8 prosent. Det er 7,7 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen Nordic Equally weighted. Aksjer i fallende trender har gjort det dårlig, med nedgang på 1,5 prosent, tilsvarende 3,6 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen.

Aksjer i horisontale trender har i år overrasket positivt og gitt en meravkastning på rundt 10 prosent over tiårsgjennomsnittet.

Differansen siste år mellom aksjer i stigende trender og i fallende trender er hele 14,3 prosentpoeng, svakt ned fra fjorårets differanse på 18,7 prosentpoeng. Det er litt under snittet for de siste ti år, som er 21,0 prosentpoeng.

Tallene viser at trendsignaler har fungert bra det siste året.

Investtech-indekser for teknisk score

Det siste året har aksjer med høy teknisk score gjort det klart bedre enn aksjer med nøytral eller lav teknisk score. Aksjer med kjøp eller svak kjøpsanbefaling fra Investtechs algoritmer har altså utviklet seg bedre enn aksjer med nøytral eller negativ anbefaling. Differansen ned mot indeksene for de nøytrale og negative aksjene er 9 til 12 prosentpoeng. Det er stor avstand, men litt mindre enn for siste tiårsperiode, da den var 15-17 prosentpoeng.

Tallene viser at teknisk score-anbefalingene har fungert bra det siste året, men litt mindre bra enn for siste ti år.

Investtech-indekser for innsidehandler

Det er mange flere innsidekjøp enn innsidesalg i markedet, og indeksen med innsidekjøp har per 5. april 261 medlemmer, mens den med innsidesalg har 94 medlemmer.

Det siste året har indeksen med aksjer med høy innsidescore steget 14,4 prosent. Dette er langt over fjorårets stigning på 2,4 prosent og er nærmere snittet for det siste tiåret på 13,7 prosent. Indeksen med innsidesalg steg markant mindre, og var opp 2,2 prosent. Differansen på 12,2 prosentpoeng er større enn de 4,8 prosentpoeng som den har vært de siste ti årene.

Grafen viser at innsidekjøp har vært en god indikator det siste året.

Investtech-indekser for volatilitet

Volatilitet er en egenskap ved aksjer som er ganske konstant over tid. Har en aksje svingt mye i en periode, vil den med høy sannsynlighet svinge mye også neste periode.

Her er det ingen store overraskelser. Som tidligere år, har gruppen over de mest volatile aksjene sterkt underprestert. Denne femtedelen av aksjene er ned 14 prosent. Dette er langt svakere enn de mindre volatile indeksene. Sammenligner vi årets resultater med resultatene fra de siste ti årene, ser vi at de mindre volatile aksjene har steget mer enn vanlig og de volatile aksjene har falt mer enn vanlig. Selskapene med moderat volatilitet har det siste året overrasket positivt med en meravkastning på rundt 7 prosentpoeng over tiårsgjennomsnittet.

På tiårsgrafen kommer effektene veldig godt fram: De mest volatile aksjene har gått mye dårligere enn de andre gruppene. Her ser vi imidlertid at også gruppen av de nest mest volatile aksjene har underprestert.

Grafen viser at de mest volatile aksjene har underprestert siste år. Det kan være fristende å kjøpe slike aksjer, som ofte fra tidligere har falt mye, og der oppsiden kan være høy, men indeksene tilsier at det er en farlig strategi. Basert på den langsiktige grafen anses det som en riktig strategi for langsiktige investorer å holde seg helt borte fra de mest volatile aksjene.

Investtech-indekser for likviditet

Det siste året er den likeveide Investtech-indeksen for Nordens største selskaper opp rundt 12 prosent (sort kurve i grafen). Indeksen med de nest største selskapene (mørkeblå kurve) er opp rundt 16 prosent, mens de to gruppene over småselskaper (lyseblå kurver), de som omsettes for mellom cirka en halv og tre millioner kroner per dag, er opp kun rundt 3 prosent.

Smallcapselskapene har altså utviklet seg mye svakere enn bigcaps de siste 12 månedene. Ser vi på lang sikt, de siste ti årene, ser vi at indeksene har fulgt hverandre godt, og at at det er små forskjeller mellom gruppene.

Selv om småselskaper har underprestert mot storselskaper den siste perioden, akkurat som i fjor, skal vi være forsiktige med å tro at dette er en vedvarende endring i markedet. Snarere har vi tro på at den langsiktige statistikken fortsatt gjelder, og at småselskapene igjen skal utvikle seg på linje med markedet. Gruppene med småselskaper gjorde det i år langt bedre enn i fjor da indeksene falt 12 og 18 prosent. Dette kan være tegn på at smallcap kan gjøre det bedre fremover, og etter hvert ta igjen storselskapene om man legger tiårstallene til grunn.

Oppsummering

Trender har fortsatt å være en god indikator for om aksjer skal stige eller falle. Det har, akkurat som teorien og tidligere statistikk har vist, vært riktig å kjøpe aksjer i stigende trender og å selge aksjer i fallende trender.

Aksjer med høy teknisk score, altså algoritmisk kjøpsanbefaling, har det siste året gjort det klart bedre enn de med nøytral eller negativ anbefaling.

Også innsidehandler har vært en god indikator, med positiv avkastning siste år for aksjer med innsidekjøp, mens aksjene med innsidesalg eller uten innsidehandler har utviklet seg langt svakere.

Veldig høy volatilitet, som tidligere har vært sterkt forbundet med mindreavkastning, har fortsatt indikert en svak utvikling. Den mest volatile femtedelen av de nordiske aksjene har underprestert med rundt 30 til 35 prosentpoeng mot de fire andre gruppene det siste året.

Småselskapene har gjort det mye svakere enn storselskapene det siste året. På lang sikt er det imidlertid ingenting som tilsier at slike aksjer skal fortsette å underprestere.

Konklusjon

Som i fjorårets analyse, konkluderer vi med at indeksene hovedsakelig har fulgt utviklingsmønsteret fra tidligere år, og at Investtechs analyser kan gi gode innspill til hvilke aksjer som bør kjøpes, selges og unngås.

Investtech-indeksene og de kvantitative forholdene som er grunnlaget for dem, trygger oss i strategien som ligger til grunn for Investtechs analyser: Kjøp aksjer som er teknisk positive, ligger i stigende trender og/eller som er positive på innsidehandler. Selg tilsvarende negative aksjer. Unngå totalt å investere i de mest volatile aksjene.

Smallcap har underprestert i siste periode, mens de på lang sikt har gjort det på linje med større selskaper. Fra signalstatistikken i vårt store forskningsprosjekt fra 2021, så vi at småselskapene ga sterkere tekniske signaler enn storselskapene, og at man potensielt lettere kunne oppnå meravkastning her. Vi anser det fortsatt som gunstig å overvekte porteføljen mot smallcap, selv om man da i noen perioder må akseptere store avvik mot referanseindeksene. Les mer om signaler i smallcaps vs bigcaps her.

Historiske resultater er ingen garanti for tilsvarende framtidige resultater. Det kan være at markedene endrer seg framover, og at andre ting da vil gjelde. Statistikken og oppsummeringen for Investtech-indeksene det siste året, anses imidlertid å bekrefte resultatene fra tidligere og underbygge at dette er vedvarende effekter i markedene. Forskningsresultatene og statistikken vil fortsatt være sentral i Investtechs subjektive anbefalinger i morgenrapporter, modellporteføljer og andre analysepublikasjoner.

Investtech-forskning: Investtech-indeksene - resultater 2022-2023

Publisert 22.5.2023.

Forfatter: forskningssjef Geir Linløkken, Investtech.

Abstract:
Investtech lanserte Investtech-indeksene i april i fjor. Her er den første forskningsartikkelen basert på indeksene. Vi ser på hvordan blant annet trendstatus, innsidehandler og likviditet har gitt uttelling på avkastning det siste året. Hovedkonklusjonen er at stigende trend, positiv teknisk score og innsidekjøp har vært forbundet med meravkastning den etterfølgende perioden. Høyvolatile aksjer har, som tidligere, underprestert sterkt mot mindre volatile aksjer. Utviklingen for lavlikvide aksjer har, til forskjell fra tidligere, gitt betydelig mindreavkastning mot mer likvide aksjer.

Investtech-indekser

Investtech har siden april 2022 oppdatert en rekke likeveide indekser for aksjer med forskjellige tekniske og kvantitative egenskaper. Tanken er at indeksene på en god måte viser hvilken avkastning man ville fått om man helt mekanisk fulgte kvantitative strategier ved aksjehandel. Indeksene kan også vise hvilke faktorer som er drivere i markedet på kort sikt, og hva som nå har gitt god "pay off".

Indeksenes medlemmer oppdateres fullstendig automatisk med bestemte intervaller. Avkastning beregnes automatisk hver børsdag.

Til forskjell fra mange markedsindekser, er Investtech-indeksene likeveide. Det betyr at alle aksjene i utgangspunktet har samme vekt, enten det er et veldig stort eller ganske lite selskap. Indeksene kan være gode referanseindekser for investorer som følger analysene fra Investtech, og som sprer pengene på ganske like store poster i porteføljene sine.

Les mer om Investtech-indeksene her!

Under følger resultater for alle Investtech-indeksene på Norden-nivå. Grafer og tabellene er per 15. mai 2023.

Investtech-indekser for de nordiske markedene

Merk at grafen for siste år er eksakt siste kalenderår, mens tabellverdien for siste år gjelder for siste 252 dager, som ikke helt tilsvarer et kalenderår. Dermed kan det være en liten forskjell mellom grafen og tabellen.

Den likeveide nordiske samleindeksen vil fungere som referanseindeks for alle de andre indeksene. Den består per 15. mai 2023 av de 807 nordiske aksjene med daglig gjennomsnittsomsetning over en halv million kroner. Indeksmedlemmer oppdateres kvartalsvis. Hver aksje gis lik vekt initialt, og avkastning beregnes daglig.

For året som har gått, ser vi at Danmark utviklet seg best, med en oppgang på 15,5 prosent. Sverige var svakest, ned 10,8 prosent, mens Norge og Finland, samt Norden samlet, var svakt ned.

Investtech-indekser for trend

Medlemmene i trendindeksene oppdateres månedlig. Indeksens utvikling én måned, bestemmes av hvordan aksjer med de forskjellige trendstatusene ved utløpet av forrige måned utvikler seg.

Det siste året har aksjer i stigende trender steget 8,1 prosent. Det er 12,7 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen Nordic Equally weighted. Aksjer i fallende trender har gjort det dårlig, med nedgang på 10,6 prosent, tilsvarende 6,0 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen.

Differansen siste år mellom aksjer i stigende trender og i fallende trender er hele 18,7 prosentpoeng. Det er helt på linje med snittet for de siste ti år, som er 21,4 prosentpoeng.

Tallene viser at trendsignaler har fungert bra det siste året.

Investtech-indekser for teknisk score

Det siste året har aksjer med høy teknisk score gjort det klart bedre enn aksjer med nøytral eller lav teknisk score. Aksjer med kjøp eller svak kjøpsanbefaling fra Investtechs algoritmer har altså utviklet seg bedre enn aksjer med nøytral eller negativ anbefaling. Differansen ned mot indeksene for de nøytrale og negative aksjene er 8 til 9 prosentpoeng. Det er stor avstand, men litt mindre enn for siste tiårsperiode, da den var 14-16 prosentpoeng.

Tallene viser at teknisk score-anbefalingene har fungert bra det siste året, men litt mindre bra enn for siste ti år.

Investtech-indekser for innsidehandler

Det er mange flere innsidekjøp enn innsidesalg i markedet, og indeksen med innsidekjøp har per 15. mai 257 medlemmer, mens den med innsidesalg har 69 medlemmer.

Det siste året har indeksen med aksjer med høy innsidescore steget 2,4 prosent, mens den med innsidesalg har falt 4,1 prosent. Differansen på 6,5 prosentpoeng er litt større enn hva den har vært de siste ti årene.

Grafen viser at innsidekjøp har vært en god indikator det siste året.

Investtech-indekser for volatilitet

Volatilitet er en egenskap ved aksjer som er ganske konstant over tid. Har en aksje svingt mye i en periode, vil den med høy sannsynlighet svinge mye også neste periode.

Her er det ingen store overraskelser. Som tidligere år, har gruppen over de mest volatile aksjene sterkt underprestert. Denne femtedelen av aksjene er ned 22 prosent. De andre gruppene er alle pluss minus null.

På tiårsgrafen kommer effektene like godt fram: De mest volatile aksjene har gått mye dårligere enn de andre gruppene. Her ser vi imidlertid at også gruppen av de nest mest volatile aksjene har underprestert.

Grafen viser at de mest volatile aksjene har underprestert siste år. Det kan være fristende å kjøpe slike aksjer, som ofte fra tidligere har falt mye, og der oppsiden kan være høy, men indeksene tilsier at det er en farlig strategi. Basert på den langsiktige grafen anses det som en riktig strategi for langsiktige investorer å holde seg helt borte fra de mest volatile aksjene.

Investtech-indekser for likviditet

Det siste året er den likeveide Investtech-indeksen for Nordens største selskaper opp rundt 5 prosent (sort kurve i grafen). Indeksen med de nest største selskapene (mørkeblå kurve) er opp rundt 7 prosent, mens de to gruppene over småselskaper (lyseblå kurver), de som omsettes for mellom cirka en halv og tre millioner kroner per dag, er ned mellom 12 og 18 prosent.

Smallcapselskapene har altså utviklet seg mye svakere enn bigcaps de siste 12 månedene. Ser vi på lang sikt, de siste ti årene, ser vi at indeksene har fulgt hverandre godt, og at at det er små forskjeller mellom gruppene.

Selv om småselskaper har underprestert mot storselskaper den siste perioden, skal vi være forsiktige med å tro at dette er en vedvarende endring i markedet. Snarere har vi tro på at den langsiktige statistikken fortsatt gjelder, og at småselskapene igjen skal utvikle seg på linje med markedet.

Oppsummering

Trender har fortsatt å være en god indikator for om aksjer skal stige eller falle. Det har akkurat som teorien og tidligere statistikk har vist, vært riktig å kjøpe aksjer i stigende trender og å selge aksjer i fallende trender.

Aksjer med høy teknisk score, altså algoritmisk kjøpsanbefaling, har det siste året gjort det klart bedre enn de med nøytral eller negativ anbefaling.

Også innsidehandler har vært en god indikator, med positiv avkastning siste år for aksjer med innsidekjøp, mens aksjene med innsidesalg eller uten innsidehandler har utviklet seg negativt.

Veldig høy volatilitet, som tidligere har vært sterkt forbundet med mindreavkastning, har fortsatt indikert en svak utvikling. Den mest volatile femtedelen av de nordiske aksjene har underprestert med rundt 20 prosentpoeng mot de fire andre gruppene det siste året.

Småselskapene har gjort det mye svakere enn storselskapene det siste året. På lang sikt er det imidlertid ingenting som tilsier at slike aksjer skal fortsette å underprestere.

Konklusjon

Vi konkluderer med at indeksene hovedsakelig har fulgt utviklingsmønsteret fra tidligere år, og at Investtechs analyser kan gi gode innspill til hvilke aksjer som bør kjøpes, selges og unngås.

Investtech-indeksene og de statistiske forholdene som kommer fram via dem, trygger oss i strategien som ligger til grunn for Investtechs analyser: Kjøp aksjer som er teknisk positive, ligger i stigende trender og/eller som er positive på innsidehandler. Selg tilsvarende negative aksjer. Unngå totalt å investere i de mest volatile aksjene. Disse får gjerne benevnelsen «lottoaksjer» og har konsistent over tid gitt svak avkastning.

Smallcap har underprestert i siste periode, mens de på lang sikt har gjort det på linje med større selskaper. Fra signalstatistikken i vårt store forskningsprosjekt fra 2021, så vi at småselskapene ga sterkere tekniske signaler enn storselskapene, og at man potensielt lettere kunne oppnå meravkastning her. Vi anser det fortsatt som gunstig å overvekte porteføljen mot smallcap, selv om man da i noen perioder må akseptere store avvik mot referanseindeksene. Les mer om signaler i smallcaps vs bigcaps her.

Historiske resultater er ingen garanti for tilsvarende framtidige resultater. Det kan være at markedene endrer seg framover, og at andre ting da vil gjelde. Statistikken og oppsummeringen for Investtech-indeksene det siste året, anses imidlertid å bekrefte resultatene fra tidligere og underbygge at dette er vedvarende effekter i markedene. Forskningsresultatene og statistikken vil fortsatt være sentral i Investtechs subjektive anbefalinger i morgenrapporter, modellporteføljer og andre analysepublikasjoner.

Er vi nær en langsiktig bunn i Norge, Sverige og Danmark? Statistikk og anbefaling

Publisert 19.3.2020

Abstract: Børsene i Norge, Sverige og Danmark er ned henholdsvis 33, 32 og 26 prosent siden toppen tidligere i år. Vi har sett hva som har skjedd når de skandinaviske børsene tidligere har falt like mye, og når Investtechs optimismeindikatorer, hausseindeksene, har vært like lave som nå.
Har man en langsiktig horisont, anbefaler vi nå å kjøpe aksjer, da børsen historisk har steget bra på ett til to års sikt etter slike fall. Er man kortsiktig, og avhengig av å bevare kapitalen, kan det være riktig å selge nå, da det indikeres store svingninger, både opp og ned, på daglig og ukentlig sikt.

Historikk

Merk: Historien er ingen garanti for hvordan framtiden vil bli. Historien kan imidlertid sette ting litt i perspektiv, og minske noe av usikkerheten i dagens situsjon.

Store fall og tiden for gjenopphenting, USA

Historisk har aksjemarkedet alltid kommet tilbake. I følge en studie fra Bank of America Securities, referert her, på Yahoo Finance, tar det i gjennomsnitt 4,4 år før markedet er tilbake der det var før et stort fall. På kort sikt er det imidlertid slik at de beste dagene ofte følges av de dårligste dagene, og motsatt. For å komme ned på null sannsynlighet for å tape penger i markedet, har man måtte opp i 20 års tidshorisont.

Store fall på de skandinaviske børsene

Det er få tilfeller med like store fall på de skandinaviske børsene som det vi har hatt nå. I de aller fleste tilfellene har kursene svingt mye, direkte etter fallene, og så steget bra på ett og to års sikt.

Oslo børs, OSEBX

Fall i OSEBX på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

Stockholmsbørsen, OMXSBGI

Fall i OMXSBGI på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

Københavnsbørsen, OMXC25GI

Fall i OMXC25GI på minst 25% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

Se Tillegg 1 for grafer med kursutvikling for hvert av tilfellene.

Hausseverdier under 10

Det er svært sjelden at hausseindeksene faller under ti poeng. Siden 1998 er det bare tre tilfeller i Sverige og fem i Norge. I Danmark er det siden 2000 fire tilfeller, mens det i Finland var seks tilfeller. Vi har her ikke telt med tilfeller der det er mindre enn en måned siden forrige gang.

Under vises statistikk for kursutviklingen henholdvis en måned, ett år og to år etterpå.

Det er altså få tilfeller. For Norge og Sverige ser vi at hausseverdier under ti poeng har vært fulgt av god oppgang på børsen, med henholdvis 30 og 41 prosent det kommende året. Danmark har gitt en nedgang på åtte prosent det første året, men likevel opp 14 prosent etter to år. Finland har hatt svak utvikling.

Se Tillegg 2 for hausseindeksene for Norge, Sverige og Danmark.

Se Tillegg 3 for hvordan hausseindeksene kan forstås.

Dagens situasjon

Basert på sluttkurs onsdag 18. mars er børsene i Norge, Sverige og Danmark ned henholdsvis 33, 32 og 26 prosent siden toppen tidligere i år. Alle er på laveste nivå hittil i år, og viser altså foreløpig ingen klar bunn.

Investtechs kortsiktige hausseindekser er henholdsvis 8, 4 og 3 poeng. Den norske hausseindeksen har med det steget to poeng og den danske ett poeng fra lavnivåene tidligere i uken. Den svenske er uendret.

Så lave hausseindekser, men med en positiv endring, indikerer at vi kan stå nær en langsiktig bunn i markedet. Det vil være et mer pålitelig signal når hausseindeksene stiger over ti.

Analyse og anbefaling

Historisk har markedet steget bra kommende ett og to år, etter slike store fall som vi har hatt nå.

Historisk har markedet steget bra kommende ett og to år, når hausseindeksene er like lave som de er nå. Teoretisk indikeres at vi nå står nær en langsiktig bunn. Historisk vil markedet svinge mye fra dag til dag, og det er svært vanskelig å treffe en bunn.

Det statistiske grunnlaget er lite. Vi tenker følgende er riktig nå:

Kjøp hvis du er langsiktig i markedet, to år eller mer, og ønsker å ta del i den langsiktige verdiskapningen som aksjemarkedet historisk har gitt. Kjøp også om du er kortsiktig, har stor risikotoleranse, og ønsker stor oppside.

Avvent (nye kjøp) om du er kortsiktig ute av markedet, ikke ønsker å være med på de store svingningene som aksjer antas å gi de kommende ukene og dagene, og heller vil avvente sikrere tegn på at oppgangen kommer. Det kan godt være markedene skal lengre ned, før bunnen er nådd.

Selg om du er kortsiktig i markedet, under ett år, og vil minimere risiko for tap av kapital.

Tillegg 1: Grafer referanseindekser

Oslo børs, OSEBX

Fall i OSEBX på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

19871109, to år før og to år etter.

19920824, to år før og to år etter.

19980921, to år før og to år etter.

20010921, to år før og to år etter.

20080916, to år før og to år etter.

20200316, to år før og inntil to år etter.

Stockholmsbørsen, OMXSBGI

Fall i OMXSBGI på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

19981005, to år før og to år etter.

20020722, to år før og to år etter.

20081024, to år før og to år etter.

20200316, to år før og inntil to år etter.

Københavnsbørsen, OMXC25GI

Fall i OMXC25GI på minst 25% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

19981008, to år før og to år etter.

20080121, to år før og to år etter.

20081008, to år før og to år etter.

20110822, to år før og to år etter.

20200316, to år før og inntil to år etter.

Tillegg 2: Hausseindekser historiske verdier

Grafene viser Investtechs kortsiktige hausseindekser for Norge, Sverige og Danmark, sammen med referanseindeksene. Grønn farge i referanseindeksen viser hvor hausseindeksen har vært under ti poeng.

Oslo Børs

Stockholmsbørsen

Københavnsbørsen

Tillegg 3: Slik kan hausseindeksene forstås

Keywords: Hausse.

Panikk i markedet - statistikk for Norge, Sverige og Danmark

Publisert 17.03.2020

Børsene i Norge, Sverige og Danmark er ned henholdsvis 33, 32 og 26 prosent siden toppen tidligere i år. Hva har skjedd i lignende situasjoner tidligere, og hvor står børsen ett og to år fram i tid?

Vi har sett hva som har skjedd når de skandinaviske børsene tidligere har falt like mye. Her er statistikken:

Oslo børs, OSEBX

Fall i OSEBX på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

1: 19871109 37.18  fall -32.55%, next 22 days: -3.36%, next 250 days:  12.86%, next 500 days: 106.75%
2: 19920824 44.51  fall -32.47%, next 22 days:  8.29%, next 250 days:  80.18%, next 500 days: 110.36%
3: 19980921 126.55 fall -31.07%, next 22 days:  4.95%, next 250 days:  44.56%, next 500 days:  84.65%
4: 20010921 134.06 fall -30.36%, next 22 days: 10.49%, next 250 days: -19.08%, next 500 days:  11.20%
5: 20080916 333.58 fall -32.44%, next 22 days:-32.23%, next 250 days:  -2.90%, next 500 days:  12.31%
Mean:                   -31.78%, next 22 days: -2.37%, next 250 days:  23.12%, next 500 days:  65.06%

Stockholmsbørsen, OMXSBGI

Fall i OMXSBGI på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

1: 19981005 164.18 fall -32.93%, next 22 days: 21.45%, next 250 days: 57.21%, next 500 days: 131.40%
2: 20020722 179.80 fall -30.29%, next 22 days:  5.89%, next 250 days:  8.44%, next 500 days:  39.58%
3: 20081024 248.66 fall -31.78%, next 22 days:  5.64%, next 250 days: 59.11%, next 500 days:  98.10%
Mean:                   -31.67%, next 22 days: 10.99%, next 250 days: 41.59%, next 500 days:  89.69%

Københavnsbørsen, OMXC25GI

Fall i OMXC25GI på minst 25% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

1: 19981008 200.43 fall -25.12%, next 22 days: 12.79%, next 250 days: 19.34%, next 500 days: 93.92%
2: 20080121 421.35 fall -26.05%, next 22 days: 12.03%, next 250 days:-34.19%, next 500 days: -9.39%
3: 20081008 322.31 fall -25.64%, next 22 days: -3.70%, next 250 days: 14.93%, next 500 days: 43.66%
4: 20110822 379.96 fall -25.49%, next 22 days:  1.24%, next 250 days: 33.38%, next 500 days: 61.09%
Mean:                   -25.57%, next 22 days:  5.59%, next 250 days:  8.37%, next 500 days: 47.32%

Etter mandagens fall er Investtechs kortsiktige hausseindekser for børsene i Norge, Sverige og Danmark er henholdsvis 6, 4 og 4 poeng. Det indikerer at vi kan stå nær en langsiktig bunn i markedet. Vi kommer tilbake med en utvidet analyse i morgen eller torsdag.

Keywords: Hausse.

Hausseindekser nær kritisk nivå - bør man nå kjøpe eller selge svenske, danske og norske aksjer?

Publisert 4.10.2022

Børsene i Sverige, Danmark og Norge har vært svært turbulente de siste dagene. Investtechs hausseindekser, som måler graden av optimisme og pessimisme i markedet, er tirsdag 4. oktober nær ved å utløse signaler, og i USA er allerede signal utløst. Tilsier teori og statistikk at markedet skal videre ned, eller er det nå man bør kjøpe?

Hausseindeksene måler andelen av selskapene som har gitt kjøps- og salgssignaler, og brukes for å beskrive graden av optimisme eller pessimisme i markedet. Dette er en optimismeindeks, der graden av optimisme kan gå fra null til 100 prosent.

En analyse av hausseindeksene er en viktig del av en totalanalyse av markedet. Hausseanalyse kan vise hvilket nivå optimismen hos de kortsiktige og langsiktige investorene ligger på, og om optimismen er økende eller fallende. I spesielle situasjoner, etter langvarige oppganger og nedganger, kan hausseanalyse peke ut vendepunkter i markedet.

Kritisk i markedet nå

Vi er nå i en spesiell situasjon. Basert på sluttkurs mandag, er Stockholmsbørsen ned 32 prosent siden årets topp, og Københavnsbørsen er ned 24 prosent. Oslo børs har holdt seg bra, grunnet sterke energiaksjer, men er likevel ned 12 prosent. Investtechs kortsiktige hausseindeks har falt fra høye verdier, mellom 65 og 80, til henholdsvis 16, 11 og 14 for Stockholm, København og Oslo. I USA, har hausseindeksen for Standard and Poors 500-aksjene falt til 5!

Fra å være overveiende optimister, har de kortsiktige investorene på de nordiske børsene og i USA dermed blitt veldig negative. Det er nesten slik at "siste optimist har blitt pessimist". Teori innen teknisk analyse sier at når hausseindeksene faller under ti poeng, står markedet ovenfor en langsiktig bunn. Negativiteten kan imidlertid ofte ta overhånd, og markedet kan gjerne falle ytterligere. Dermed ser man ofte på en vending opp i hausseindeksen som et mer pålitelig signal på at bunnen er nådd.

Slik kan hausseindeksene forstås

Statistikk

Det er svært skjelden at hausseindeksene faller under ti poeng. Siden 1998 er det bare fire tilfeller i Sverige, og seks i Norge. I Danmark er det siden 2000 fem tilfeller, mens det i Finland var syv tilfeller. Vi har her ikke telt med tilfeller der det er mindre enn en måned siden forrige gang.

Under vises statistikk for kursutviklingen henholdvis en måned, ett år og to år etterpå.

Det er altså få tilfeller. For Sverige og Norge ser vi at hausseverdier under ti poeng har vært fulgt av god oppgang på børsen, med henholdvis 43 og 33 prosent det kommende året. Danmark har gitt en liten oppgang på to prosent det første året, og opp 21 prosent etter to år. Finland har hatt svak til nøytral utvikling.

Anbefaling

Markedet har falt mye, men vi er ikke nødvendigvis nær en bunn ennå. Flere ganger i perioden 1993-2022 har de nordiske børsene falt over 50 prosent siden toppene. Hvis børsen skal falle like mye nå, er det langt ned. Det kan imidlertid være at det meste av negative nyheter nå er priset inn, og at de mest nervøse allerede har solgt, slik at nye negative nyheter i liten grad vil påvirke kursene. Siden hausseindeksene indikerer at vi kan stå nær en langsiktig bunn, vil det da kunne være riktig å vekte opp aksjer når hausseindeksene snur opp, spesielt dersom de først har vært under ti poeng.

Selv om de nordiske børsene teknisk sett er negative, anbefaler vi langsiktige investorer å alltid være investert. Det er etter store fall vi tidligere har sett de sterkeste oppturene. Når det først snur kan det gå fort, og da er det veldig uheldig om man stå utenfor markedet.

Vi anbefaler alltid å unngå de mest volatile aksjene, de såkalte "lottoaksjene". Disse har statistisk sterkt underprester, spesielt om de allerede har falt mye, og er teknisk negative. For øvrig anbefaler vi å holde risikoeksponeringen omtrent nøytral, og altså ikke søke over i spesielt lavrisikoaksjer. Vi anbefaler å ha en litt høyere terskel enn vanlig for å bytte ut aksjer, da det i situasjoner med høy volatilitet, lettere utløses falske signaler, og aksjer lett kan reverseres på kort sikt.

Se oppdaterte verdier og utvikling til hausseindeksene her:

• Sverige
• Danmark
• Norge
• Finland

Keywords: Hausse.

Kjøp før desember - Årstidsvariasjoner på Oslo Børs og i Norden

Av forskningssjef Geir Linløkken (9. oktober 2015)

Fra slutten av november til begynnelsen av juni har Oslo Børs i gjennomsnitt steget 14,6 prosent. Det viser statistikk som Investtech har beregnet på bakgrunn av 33 år med data. De andre nordiske børsene viser lignende resultater.

Statistiske resultater

Investtech har beregnet gjennomsnittlig kursutvikling over året for de skandinaviske børsene. Resultatene vises i grafene under. Grafene til venstre er for hele perioden vi har historikk for, mens grafene til høyre er for de siste ti årene. De skraverte området tilsvarer månedlig standardavvik og er et mål for usikkerhet.

Figur 1. Norge. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Oslo Børs i 1983-2015 og i 2005-2015.

Figur 2. Sverige. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Stockholmsbørsen i 1987-2015 og i 2005-2015.

Figur 3. Danmark. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Københavnsbørsen i 1998-2015 og i 2005-2015.

Analyse

Historisk ser vi at børsene i både Norge, Sverige og Danmark har bunnet ut på høsten. Gjennomsnittlig har børsene utviklet seg omtrent nøytralt i oktober og november, mens de har hatt en kraftig oppgang i desember.

Den tidligere mye omtalte januareffekten ser ut til å ha forskjøvet seg og blitt en desembereffekt i stedet. Fortsatt har børsene vist en meget positiv utvikling på vinteren og våren.

Risiko

Fra figur 1 til 3 ser vi at standardavviket, visualisert med det grå området, er stort. Dette skyldes store variasjoner fra år til år, og oktober og november er ikke noe unntak. I gjennomsnitt er imidlertid disse månedene relativt nøytrale. Desember er imidlertid måneden med minst variasjoner.

Figur 4. Avkastning i november og desember på Oslo Børs fra 1983 til 2015.

Figur 4 viser november- og desemberavkastning for årene 1983-2015 på Oslo Børs. Vi ser at det bare er tre år med et fall i desember på mer enn tre prosent. Samtidig er det hele 15 år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnittlig har det vært en oppgang på 2,8 prosent og desember har endt positivt ni av de siste ti årene.

Figur 5. Avkastning i november og desember på Stockholmsbørsen fra 1987 til 2015.

Figur 5 viser november- og desemberavkastning for årene 1987-2015 på Stockholmsbørsen. Her er det bare to år med et fall i desember på mer enn tre prosent. Samtidig er det hele ti år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnittlig har det vært en oppgang på 1,9 prosent og desember har endt positivt ni av de siste ti årene. For Stockholmsbørsen har i tillegg november vært en meget positiv periode, med en gjennomsnittlig oppgang på 2,1 prosent siden 1987.

Figur 6. Avkastning i november og desember på Københavnsbørsen fra 1998 til 2015.

Figur 6 viser november- og desemberavkastning for årene 1998-2015 på Københavnsbørsen. Her er det to år med et fall i desember på mer enn tre prosent, mens det er fem år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnittlig har det vært en oppgang på 1,7 prosent og desember har endt positivt syv av de siste ti årene.

Anbefaling

Oktober og november har statistisk vært gode måneder for å kjøpe seg inn eller opp på børsen.

Hvis de nordiske børsene skal følge det samme mønsteret som et gjennomsnittsår, er det altså gunstig å kjøpe aksjer de kommende ukene.

Har man stått ute av markedet eller vært undervektet den siste tiden, anses det som et gunstig tidspunkt å kjøpe seg opp nå. Det vil bli store svingninger framover, men statistisk sett skal disse være mer oppover enn nedover.

Hvordan bruke Investtechs modellporteføljer

av forskningssjef Geir Linløkken 20. april 2016

Investtechs modellporteføljer har vist gode resultater over mange år. Porteføljene er ment som inspirasjonskilde til våre kunder, men kan man også følge dem med reelle penger? Vi har gjort en analyse av resultatene, og gir her noen tanker rundt praktisk bruk av porteføljene og Investtechs tjenester.

Investtechs modellporteføljer er modeller på hvordan Investtechs analyser kan brukes av den gjennomsnittlige aksjespareren. De viser hvordan en langsiktig investor, som følger markedet aktivt fra uke til uke, kan bruke Investtechs analyser til å velge aksjer. Det kan være vanskelig å følge modellene direkte, og aktive investorer vil kunne gjøre daglige vurderinger av markedet og kanskje handle oftere enn i modellen. Modellporteføljene er først og fremst tenkt som eksempler og inspirasjonskilder for å lære seg å bruke analysene, verktøyene og metodikken som Investtech tilbyr.

Best å handle første dag, eller ta seg god tid

I modellene tas aksjer inn og ut til siste kjente kurs, tilsvarende sluttkurs dagen før. Vi har sett at det noen ganger kan være vanskelig å få handlet aksjene til de samme kursene som brukes i modellene.

Vi tror det spesielt er to grunner til dette. For det første er det nesten alltid teknisk positive aksjer som tas inn i porteføljene. I følge Investtechs forskning vil disse statistisk stige framover. Slike aksjer fortsetter å stige, og de gjør det bedre enn børs. Det er nettopp grunnen til at de tas inn i porteføljene.

En annen grunn kan være at Investtechs analyser og valg av aksjer til modellporteføljer i noen grad påvirker adferden til investorer. Om mange nok ønsker å kjøpe en aksje som blir trukket fram, vil balansen mellom kjøpere og selgere i aksjen forandres, med den følge at kjøperne må opp i pris for å få tak i aksjene de ønsker.

Figurene under viser teoretisk annualisert avkastning på investtechs modellporteføljer avhengig av når man handler.

Annualisert avkastning som funksjon av handelstidspunkt.

Forklaring: Annualisert avkastning (årlig gjennomsnittsavkastning) på y-aksen som funksjon av handelstidspunkt på x-aksen. Siste kjente sluttkurs brukes i Investtechs porteføljer. Dette tilsvarer 0 i grafen. Handel på neste dags åpningskurs, tilsvarende første mulighet om man skulle følge modellen direkte, modelleres som 0,5 i grafen. Deretter kommer 1, som er neste sluttkurs, 1,5 som er neste åpningskurs, og så videre.
Blå prikker er før omkostninger og grønne er etter 0,2 prosent kost ved kjøp og salg. Den røde linjen angir referanseindeksens avkastning.

Modellportefølje Norge.

Modellportefølje Sverige.

Modellportefølje Danmark.

Modellportefølje Finland.

Gjennomsnittet for de fire nordiske børsene viser at modellporteføljene har gitt en teoretisk årlig meravkastning før omkostninger på 12,5 prosentpoeng ved handel til siste sluttkurs. Dette faller til 8,9 prosentpoeng ved handel til sluttkurs på dagen for publisering. Om man handler til sluttkurs en uke fram i tid, vil den gjennomsnittlige årlige meravkastningen være 9,3 prosentpoeng. Studerer vi grafene over, ser vi at avkastingen i snitt er lavest ved handel til sluttkurs cirka to dager etter publisering, mens den så stiger litt igjen den kommende uken. En mulig forklaring på dette kan være at aksjene som går inn i modellporteføljene, får en overreaksjon de første dagene, men at de så faller noe tilbake igjen.

Det ser dermed ut som om handel så raskt som mulig, i løpet av første dag etter publisering, gir de beste resultatene. Dette gjelder, vel å merke, om man får handlet uten å måtte presse kursene for mye. Om man ikke får gjort dette, kan man oppnå gode resultater også ved å handle aksjene rundt en uke etter publiseringen.

Best å handle både store og små selskaper

I modellene inngår aksjer med en daglig omsetning ned mot rundt en million kroner. Dette kan være lavt for enkelte investorer, eller det kan kreve tid for å få gjennomført handlene. Vi har sett på hvordan teoretisk avkastning på Investtechs modellporteføljer varierer med krav til minimumslikviditet.

Modellportefølje Norge.

Modellportefølje Sverige.

Modellportefølje Danmark.

Modellportefølje Finland.

Figuren viser annualisert avkastning som funksjon av minimumslikviditet. Aksjer som har likviditet lavere enn verdien på x-aksen, i millioner kroner omsatt per dag, blir utelatt fra porteføljen. Blå prikker er før omkostninger og grønne er etter 0,2 prosent kostnad ved kjøp og salg. Den røde linjen angir referanseindeksens avkastning.

Vi ser at modellporteføljene stort sett har gitt best teoretiske resultater når det ikke settes krav til minimumslikviditet. Da vil alle aksjene som er med i de opprinnelige porteføljene, være med. Ser vi på de fire grafene samlet, anses det å være en klar, men svak, negativ sammenheng mellom årlig avkastning og minimumslikviditet. Modellene har imidlertid gitt gode resultater uansett likviditetskrav.

Oppsummering og tanker rundt praktisk bruk

Det kan være vanskelig å følge Investtechs modellporteføljer direkte. Spesielt vil det kunne være vanskelig å komme seg inn og ut av mindre likvide aksjer på kort tid. Men det er heller ikke avgjørende å komme seg inn og ut raskt. Teoretisk får man bedre resultater ved å handle fire til seks dager etter publisering, enn ved å handle på dag to. Resultatene da er omtrent like gode som ved å handle til sluttkurs på dagen for publisering.

I de 15 årene Investtech har publisert modellporteføljer, har teoretisk årlig gjennomsnittsavkastning ved handel på neste dags sluttkurs og ved handel på sluttkurs fem dager fram i tid ligget rundt ni prosentpoeng høyere enn børsens referanseindekser. Handel til åpningskurs på dagen for publisering har ligget rundt to prosentpoeng høyere. Om man prøver å kjøpe store poster på åpning, vil man imidlertid måtte regne med å presse kursene.

De beste resultatene har teoretisk blitt oppnådd om man ikke setter noe krav til likviditet og også handler de minst likvide aksjene. Med modellporteføljenes strategi og praksis tilsvarer dette aksjer med en gjennomsnittlig dagsomsetning ned mot en million kroner.

Investtechs modellporteføljer oppdateres kun en gang per uke. De kan dermed ikke ta inn aksjer med kjøpssignaler så fort som kanskje ønskelig, og heller ikke ta ut porteføljeaksjer med salgssignaler før neste oppdatering. Ved å følge børsen fra dag til dag, vil investorer ha mulighet til å kvitte seg med taperaksjer raskt, og å gå inn i aksjer med kjøpssignaler tidlig. Dette er et forhold som gjør at reelle investorer kan gjøre det bedre enn hva modellen indikerer.

Referanser og forskningsresultater

Denne artikkelen er basert på en forskningrapport med flere detaljer og analyser.

Strategien bak Investtechs modellportefølje og tradingideér er i stor grad bygget rundt Investtechs forskningsresultater fra de nordiske aksjemarkedene. Du kan lese mer om disse på Forskningssidene våre.
Resultatene som kanskje er viktigst for porteføljene, er blant annet følgende:

• Aksjer i stigende trender gir statistisk meravkastning:
  Stigende og fallende trender - avkastning etterfølgende tre måneder.
• Aksjer med positiv volumbalanse gir statistisk meravkastning:
  Høy og lav volumbalanse - Foreløpige forskningsresultater
• Aksjer med positivt momentum og som er overkjøpte på RSI gir statistisk meravkastning:
  Overkjøpt RSI - Foreløpige forskningsresultater
• Aksjer med kjøpssignaler fra rektangelformasjoner gir statistisk meravkastning:
  Avkastning etter signaler fra rektangelformasjoner - Oslo Børs 1996-2014: Artikkel   |   Video   |   Forskningsrapport

Keywords: Analyse,avkastning,Helsingfors,Kjøpssignal,København,Modellportefølje,Oslo,statistics,statistikk,Stockholm.